Rhys Marsh

‘Fragile State’ Review: Merlin Prog (Norwegian & English)

24th March 2009

Arrangementmessig er det flust av strykere, mellotroner og gitarer på denne debutskiva til Rhys Marsh, og jammen klarer han ikke å få alt til å samhandle og til å lyde svært bra. Musikken er kledelig melankolsk og temmelig eklektisk, og Nick Drake er en flittig brukt inspirasjonskilde til denne plata med orkestral og tidvis dramatisk pop. Faren for å overdrive og bare lesse på er heldigvis unngått, og musikken fremstår som både tilgjengelig og frisk. Mange bruker nevnte less på til å tåkelegge middels eller dårlige låter, men det trengs definitivt ikke her da låten har såpass god kvalitet. Frisk og uttrykksfull er også stemmen til Rhys Marsh som når alt kommer til alt er skivas sterkeste kort. Uventede kordprogresjoner og herlige lag av mellotron gjør også susen på ” The Fragile State Of Inbetween” som er sofistikert popprog på sitt ypperste. Fremføringen er stødig og musikerne i Autumn Ghosts, som bandet egentlig heter, virker svært stødig, rutinerte og inspirerte. Låtmaterialet er interessant og det er lagt vekt på å få frem melodiene, og ikke bare lire av seg en masse tilsynelatende tøft musikalsk kvasifjas. ”The Fragil State Of Inbetween” er ei hyggelig og flott skive, som i sitt popsegment står som en bauta og overgår det meste av hva vi har hørt de siste årene.

merlinprog.com

When it comes to the arrangements, there are lots of strings, Mellotrons and guitars on Rhys Marsh’s debut album. He manages to make everything sound cohesive and the result is great. The music is suitably melancholic and pretty eclectic. Nick Drake is a well-used inspiration source for this record, with orchestral and at times dramatic pop.

The danger to exaggerate and unnecessarily pile things on is luckily avoided, and the music appears as both accessible and fresh. Many people add excessive layers to cover up songs of poor or middle quality, but that is definitely not the case here, since the songs are of such a high quality. Rhys Marsh’s voice is fresh, full of expression and is also the record’s strongest card. Unexpected chord progressions and wonderful layers of Mellotron also add to the album’s greatness.

‘The Fragile Of Inbetween’ is sophisticated pop-prog at its best. The performances are steady and the musicians are very skilled and inspired. The song material is interesting and emphasis is put on expressing the melodies and not just reeling off a lot of seemingly-cool quasi-silliness. ‘The Fragile Of Inbetween’ is a charming and great album, which, in its field, stands like a monolith and supersedes most of what we have heard in the past years.

« Back to News