Rhys Marsh

Interview: Norway Rock Magazine (Norwegian & English)

10th November 2008

Rhys Marsh og hans melankolske spøkelser.

Rhys Marsh har akkurat satt sitt siste fingeravtrykk på sitt første album “The Fragile State Of Inbetween”. I den anledning dukker jeg opp med en pose øl for en aldri så liten samtale om løst og fast. For de som ikke har noen kjennskap til Rhys Marsh & The Autumn Ghost, vil det kanskje være på sin plass med en aldri så liten beskrivelse. Marsh spiller melankolsk, kompleks og eklektisk musikk fylt til randen med uventede akkordprogresjoner, feite mellotrontepper og følelsesladd vokal. På sitt debutalbum har han fått med seg både Nicklas Barker (Anekdoten), Mattias Olsson (Änglagård) og Ketil Einarson (Jaga Jazzist). I tillegg er han den nye vokalisten i White Willow. Så der!

Tekst: David Dolmen

- I London spilte jeg i et progressivt rockeband. I dette bandet gjorde vi mye spennende og hadde en tendens til å la oss begeistre av østlige influenser. En stor andel av strykerne på “The Fragile State Of Inbetween” er faktisk opptak som i utgangspunktet var tiltenkt dette bandet. Vi hadde brukt nesten et år på å lage et album i London, men etter mye om og men skjønte vi at prosjektet var dødfødt. Da jeg flyttet til Trondheim gikk det imidlertid opp for meg at flere av opptakene kunne tilføye en interessant dimensjon til de mer akustisk orienterte låtene mine. Det vil altså derfor være mulig å si at mitt gamle progressive rockeband utgjør en vesentlig del av The Autumn Ghost denne gangen. Etter at nevnte band gikk i oppløsning følte jeg behovet for å søke mer akustiske territorium. Jeg ønsket imidlertid ikke å gå i en typisk singer/songwriter-tradisjon, så jeg begynte temmelig raskt å tenke ut mulige arrangementer for strykere, harpe, mellotroner osv. Med dette som utgangspunkt begynte jeg å tenke mer og mer på ideen om “The Fragile State Of Inbetween”.

- Hvem er resten av The Autumn Ghost?

- The Autumn Ghost er en konstellasjon som konstant er i forandring. På “The Fragile State Of Inbetween” består denne konstellasjonen av hele 17 instrumentalister. Det vil kanskje være mulig å si det slik: The Autumn Ghost er de instrumentalistene som til enhver tid, og på en eller annen måte, bidrar til musikken min.

- Fortell om komposisjonsprosessen.

- Vel, hvis jeg skal være ærlig må jeg innrømme at jeg brukte omlag to år på å gjøre dette albumet. Mesteparten av denne tiden gikk imidlertid med til miksing. Som de fleste vet er dagens teknologiske muligheter helt fantastiske. Man kan rett og slett komponere musikk i sitt eget hjemmestudio, noe som gjør at det ikke nødvendigvis behøver å være noe skarpt skille mellom prosesser. Jeg har brukt et hav med tid på å laste ned filer som er tatt opp ett eller annet sted i verden, og umiddelbart etter nedlasting har jeg begynt å behandle disse i selve miksen. Det er i det hele tatt snakk om en dynamisk prosess hvor låtenes utgangspunkt ikke nødvendigvis behøver å utgjøre noen vesentlig del av det klingende sluttresultatet, men en prosess som gjør det mulig å gi musikken et nytt fundament ved hjelp av konstant nye veivalg. Selvsagt starter det hele ett eller annet sted, og som regel med en akkordrekke for akustisk gitar og vokalmelodi, men det behøver slett ikke å fungere på denne måten. Det er ikke her snakk om en tydelig hierarkisk prosess. Jeg har komponert, arrangert, fremført og mikset albumet samtidig.

- Har alt dette foregått i ditt eget hjemmestudio i Trondheim?

- Noe av materialet er komponert i New York, andre ting har blitt med meg fra London, og resten er gjort i Trondheim. Jeg har alltid foretrukket en hjemlig atmosfære under arbeidet med musikk, og jeg har aldri følt meg hjemme i et dyrt opptaksstudio. Spesielt hva angår såkalt “intim” musikk har jeg et sterkt behov for å kunne slappe ordentlig av i en opptakssituasjon. De fleste grunnskissene, samt alt etterarbeidet, er derfor lagt i mitt eget hjemmestudio her i Trondheim.

- Fortell litt mer om selve arrangementsprosessen. I hvor stor grad har f.eks. de forskjellige medlemmene av The Autumn Ghost bidratt til det kompositoriske?

- I de aller fleste tilfellene har jeg en klar oppfatning om hvordan jeg ønsker å høre et arrangement. Dersom jeg ikke har en konkret idé om det arrangementmessige, liker jeg imidlertid å la de gjeldende instrumentalistene komme med sine egne forslag. Følgelig er ikke alle arrangementene på “The Fragile State Of Inbetween” å anse som mine. Men når dette er sagt liker jeg å diskutere muligheter for, si, et celloarrangement, når jeg sender grunnideene mine ut for arrangementmessige pålegg. Vi har alle bidratt, men på forkjellige vis

- Musikken på “The Fragile State Of Inbetween” vil utvilsomt kunne anses som eklektisk. Selve inspirasjonskildene er imidlertid ikke alltid like lett å spore. Hvordan vil du selv beskrive musikken din?

- Jeg vil si at min musikk er kompleks på den måte at jeg søker inspirasjon fra en rekke forskjellige stilarter og utøvere. Du kan høre Nick Drake, David Sylvian og Scott Walker i “The Fragile State Of Inbetween”. Av disse må jeg nok si at Nick Drake har vært den viktigste kilden til inspirasjon. Hans gitarspill har nå i en årerekke begeistret meg, og fra tid til annen tar jeg meg selv i å bruke den karakteristiske gitarstemmingen som skinner igjennom på mesterverk som “Five Leaves Left”. Nick Drake har også en helt spesiell melodisk sensibilitet som har vært en viktig inspirasjonskilde til denne utgivelsen.

- Hva med det lyriske aspektet?

- Tekstene mine er poetiske og ambiguøse, og influert av de romantiske dikterne. Det er som å skrive miniatyrberetninger. De har utvilsomt livets rett også uten det musikalske aspektet, og jeg foretrekker å la det være opp til lytteren å tolke deres innhold. Flere av dem kan kanskje også beskrives som kjærlighetssanger, men når dette er sagt representerer de på ingen måte traurig selvmedlidenhet. Jeg kan også tillegge at det er sjeldent at jeg skriver om meg selv.

- Du ser stadig ut til å gjøre konserter om dagen. Hvem utgjør The Autumn Ghost i en slik sammenheng?

- Slik som jeg jobber er det opplagt at visse endringer må finne sted før konserter kan gjøres. Omarrangering av låtene er f.eks. en ren nødvendighet, da jeg ytterst sjelden får anledning til å stille med en særlig stor besetning i konsertsammenheng. Når dette er sagt må jeg påpeke at jeg elsker denne omarrangeringsprosessen. En ny besetning gir en følelse av spontanitet og spenning, noe jeg tror enhver artist bare har godt av i det lange løp. Da jeg bodde i London holdt jeg noen konserter med fullt orkester. Dette skulle jeg gjerne gjort igjen, men i det siste har jeg faktisk foretrukket å stille alene, bare meg og en akustisk gitar. Å gjenskape plata kan jeg jo uansett bare glemme, og ved å stille alene med akustisk gitar går jeg i motsatt retning med musikken min, i den forstand at jeg virkelig kan skru opp volumet og lage litt støy. Det oppstår en intim, nærmest uformell, atmosfære på mine akustiske konserter nå. Jeg har veldig sans for denne typen situasjoner, og kommer høyst sannsynlig til å turnère på dette viset i løpet av de neste månedene.

- Du utgir “The Fragile State Of Inbetween” på plateselskapet Better Place Recordings. Dette er et selskap du selv driver sammen med Ketil Einarsen fra Jaga Jazzist. Hvordan gikk dette for seg?

- Jeg fikk kontakt med Ketil via Myspace, og det viste seg at han lenge hadde gått rundt med idèen om å starte et eget selskap. For å gjøre en lang historie kort: Ketil og jeg er nokså like hva angår musikksmak og holdninger til musikkindustrien som sådan. Dette gjorde at vi etter hvert startet selskapet Better Place Recordings. Ketil endte for øvrig opp med å spille fløyte på “The Fragile State Of Inbetween”. Han gjør en fabelaktig jobb.

- Du har også fått med deg Nicklas Barker fra Anekdoten på utgivelsen.

- Ja, også Nicklas fikk jeg kontakt med via Myspace. Jeg spurte han om mulighetene for å legge mellotron på et par låter, og fikk til svar at det skulle være ham en glede. Nicklas er en ufattelig dyktig fyr, og jeg er stolt over å ha hans bidrag på tre av låtene. Det samme gjelder også Mattias Olsson fra Änglagård, som har bidratt på to av låtene på albumet.

- Du nevnte noe om turnéplaner?

- Vel, jeg skal ha en slippfest i Trondheim i slutten av oktober. Deretter kommer jeg til å turnère så mye som mulig i Norge og Sverige. Jeg gleder meg virkelig til å gjøre konserter i forbindelse med dette albumet, men har ingen datoer klare på dette tidspunkt.

- Du sa at du alt har begynt planleggingen av neste utgivelse?

- Ja, jeg har faktisk skrevet sju låter til det neste albumet. Dette kommer til å bli mer av et bandprosjekt, og vil samtidig være preget av en rekke referanser til progressiv rock. Et lass med mellotroner, samt arrangementer for to slagverk, er allerede på plass. Jeg slår på tråden når jeg vet mer.

Og med dette har vi presentert Rhys Marsh for deg. Sjekk han ut på www.rhysmarsh.com. Med mindre du har gjennomtrekk i loftsetasjen tror jeg Marsh vil kunne tilby deg ett eller annet.
Les anmeldelsen av “The Fragile State Of Inbetween” på Revolver-sidene i dette nummer.

Rhys Marsh and his melancholic ghosts.

Rhys Marsh has just put his last fingerprints on his first solo album, ‘The Fragile State Of Inbetween’. On this occasion, I turn up with a bag of beer to have a conversation about this and that. For those of you who do not know Rhys Marsh And The Autumn Ghost, a small description might be in order. Marsh plays melancholic, complex and eclectic music, filled with unexpected chord progressions, rich layers of Mellotron and emotionally-loaded vocals. On his debut album, he has with him both Nicklas Barker (Anekdoten), Mattias Olsson (Änglagård) and Ketil Einarsen (Jaga Jazzist). In addition to all this, he’s also the new vocalist in White Willow. So there!

“In London I played in a progressive rock band. We did lots of exciting things and were particularly influenced by Eastern music. A big part of the string section on ‘The Fragile State Of Inbetween’ is in fact from recordings that were made for this band. When I moved to Trondheim, I decided that these recordings would add an interesting dimension to the more acoustic-orientated direction that my music was going in. Therefore, you could say that my old progressive rock band is a vital part of The Autumn Ghost. After the band dissolved, I felt the need to explore more acoustic territories. I knew I didn’t want to go down the more traditional singer-songwriter path, so I started to think about arrangements for strings, harp, Mellotrons and so on. With this as my starting point, I began to develop the idea for ‘The Fragile State Of Inbetween’.”

Who is the rest of The Autumn Ghost?
“The Autumn Ghost is a constantly changing constellation of some of my favourite musicians. The album actually features seventeen instrumentalists! You can put it this way: The Autumn Ghost is a collection of musicians who can at any given time contribute to my music.”

Tell me about the composition process.
“Well, I must admit that I’ve spent just over two years making this album. Most of that time was spent mixing! As most people know, today’s possibilities within technology are amazing. You can compose and produce music in your own home studio, which means that there doesn’t have to be a strict division between the processes. I’ve spent a lot of time downloading files, which have been recorded somewhere in the world, after which I start to treat them in the mix. It’s a very dynamic process, where the song’s starting point doesn’t necessarily have to be an essential part of the finished version. Of course it all starts somewhere, usually with a chord progression for acoustic guitar and then a vocal melody, but it doesn’t have to be this way. We’re not talking about a clear hieratic process. I pretty much composed, arranged, performed and mixed the album all at the same time!”

Has all this taken place in your home studio in Trondheim?
“Well, some of the songs were written in New York, others I brought with me from London, and the rest were written here in Trondheim. I have always preferred a homely atmosphere whilst working with music. I’ve actually never really felt all that comfortable in an expensive recording studio, especially when it comes to making such intimate music. I really need to be able to relax properly during a recording session.”

Tell me a little more about the actual arrangement process. To what degree have the other members of The Autumn Ghost contributed to the compositions?-
“For the most part, I have a clear vision of how I want an arrangement to sound. In those cases where I don’t have a specific idea, I like to let the instrumentalists involved come up with their own suggestions. Therefore, not all of the arrangements on the album are mine. I like to discuss possibilities for, let’s say, a cello arrangement, when I send the basic ideas to the different musicians. We have all contributed, but in different ways.”

The music on ‘The Fragile State Of Inbetween’ can undoubtedly be viewed as eclectic. Your sources of inspiration, however, are not always easy to trace. How would you, in your own words, describe your music?
“I would say that my music is complex, in the way that I seek inspiration from many different genres and artists. You can hear elements of Nick Drake, David Sylvian and Scott Walker on the album. Of these three, I would have to say that Nick Drake has had the greatest influence. His guitar playing has inspired me for many years, and from time to time I catch myself using the characteristic guitar atmosphere which shines through on masterpieces like “Five Leaves Left”. Nick Drake also has a very special melodic sensibility, which is an important source of inspiration for me.”

What about the lyrical aspect?
“My lyrics are poetic and ambiguous. They’re inspired by the Romantics. They undoubtedly have a lyrical quality, regardless of the musical aspect. They’re like miniature stories. However, I like to leave it to the listener to interpret their meanings. Several of them can be described as love songs, but this said, they don’t in any way represent a dull sense of self pity.”

You seem to play live quite a bit these days. Who does The Autumn Ghost consist of in a live setting?
“Due to the way I work, it is apparent that certain changes must take place before a concert can happen. Rearrangements of the songs are a pure necessity, since I rarely get the opportunity to have a full line-up. This said, I really love this arrangement process. A new line-up gives a feeling of spontaneity, that I think in the long run does any artist good. When I lived in London, I held concerts with some pretty large ensembles. I would like to do this again, but for the time being I actually prefer to play alone, just me and an acoustic guitar. To recreate the record is something I can just forget about and playing alone allows me the freedom to go in the opposite direction with my music, in the way that I can really turn up the volume and make some noise! There’s an intimate, almost informal, atmosphere that arises at my acoustic concerts nowadays. I very much like this type of situation, and will most likely tour like this in the not-too-distant future.”

You are releasing ‘The Fragile State Of Inbetween’ on the label Better Place Recordings. This is a label you run with Ketil Einarsen from Jaga Jazzist. How did this happen?
“Ketil and I met through MySpace, and it turned out that he for a long time had wanted to start a record label. To make a long story short: Ketil and I are quite alike when it comes to taste in music and we share the same attitude towards the music industry. These things gave us the idea to start our own label. Ketil also plays flute on the album and he does a great job!”

You also got Nicklas Barker from Anekdoten to play on the record.
“Yes, Nicklas and I also met through MySpace! When I asked if he like to add Mellotron to some of the songs, he said he’d love to. Nicklas is a very talented guy, and I’m proud to have his contributions on three of the songs. The same goes for Mattias Olsson from Änglagård, who has contributed to two of the songs.”

You mentioned something about touring plans?
“First I’m going to have a release party here in Trondheim at the end of October. After that I’ll be touring as much as possible in Norway and Sweden. I’m really looking forward to doing concerts in connection with this album, but there are no dates yet.”

You said that you have already started planning your second album?
“I have actually written seven songs for the next album. It will be more of a band project, in that the line-up will be more stripped-down, with more progressive rock references, tons of Mellotron and arrangements for two drums. I’ll get back to you when I have more to report.”

We have hereby presented Rhys Marsh for you. Unless there’s a draft in your top floor*, I believe Marsh will have something to offer you.

*This is one of those funny Norwegian phrases. Roughly translated, it means “Unless there’s something wrong with your head or there’s not much going on ‘up there’ and there’s a draft coming through ”. Well, you get the idea!

« Back to News